Klumme: Opptøyene er Europas egne, men bensinen helles på bålet utenfra

Den siste lørdagen i oktober fløy flasker, fyrverkeri og egg i Berlins Prenzlauer Berg, og på handlegata Zeil i Frankfurt ble butikker plyndret. Protestbølgen blant unge som startet i Frankrike, har nå nådd Tyskland, og i kjølvannet følger ungdomsopptøyer. Spørsmålet om hvem som heller bensin på bålet, er legitimt. Svaret er bare ikke så enkelt som mange skulle ønske.

En kort oppsummering er på sin plass, for bølgen har beveget seg raskt. Som Innohubs tidligere analyser har vist, var det allerede i gatene i Paris bedriftene som fikk regningen. I Frankrike hadde gymnasiastenes bevegelse vokst i ukevis da demonstrasjonene mot levekostnadene og skolenes forfall 17. oktober kom ut av kontroll over hele landet. I Limoges satte maskerte demonstranter fyr på et 143 år gammelt rådhus, og ifølge statsminister Sébastien Lecornu var 1 200 personer pågrepet landet rundt. En uke senere ble det kastet flasker og stein i italienske byer, og politiet holdt kortvarig 371 personer i åtte byer, 110 av dem mindreårige. I Haag spikret butikkeiere igjen vinduene på forhånd, mens det i meldingsgrupper sirkulerte oppfordringer til en Gen Z-demonstrasjon og delvis også til bråk og hærverk, og noen av butikkeierne ble truet.

I Tyskland oppfordret initiativet Gen Z regelt 31. oktober til fredelige demonstrasjoner i rundt tretti byer. Ifølge politiet var over 65 000 mennesker på beina, ifølge arrangørene rundt hundre tusen, og kravene gjaldt skolefinansiering, levekostnader og klima, i tillegg til motstand mot verneplikt. Dagen forløp stort sett rolig. Kvelden gjorde ikke det. I Berlin gikk et eget kveldstog, atskilt fra den fredelige demonstrasjonen ved Brandenburger Tor, fra Rosenthaler Platz mot Prenzlauer Berg, og arrangørene av demonstrasjonen ved Brandenburger Tor opplyste at de ikke sto ansvarlige for kveldstoget. Politiet anslo at rundt 3 500 mennesker gikk i toget, selv om det var ventet 500. Fra toget ble det kastet flasker og fyrverkeri, og stein og egg mot butikker i nabolaget, og 27 politifolk ble lettere skadet. I Frankfurt ble over hundre politifolk skadet, og de 54 pågrepne mistenkte var mellom 13 og 29 år gamle. På landsbasis ble det ifølge nyhetsbyrået dpa foretatt minst 250 pågripelser.

Berlin-saken har én detalj som fortjener oppmerksomhet. Ifølge byens innenriksforvaltning ble det mobilisert til demonstrasjonene både av venstreekstreme aktører og av aktører fra såkalt utenlandsrelatert ekstremisme (auslandsbezogener Extremismus), og målet var sannsynligvis å kapre protestene og radikalisere dem. Den føderale forfatningsvernmyndigheten advarte om det samme: Deler av det venstreekstreme miljøet kunne slutte seg til, i tillegg til enkelte grupper innen utenlandsrelatert ekstremisme. Det tyske begrepet viser til ekstreme grupper som opererer i Tyskland, men har røtter i konflikter i utlandet, blant annet i Midtøsten. Det er en alvorlig advarsel, men det er ikke en påstand om at en fremmed stat styrer gatene i Berlin.

Hva vet vi så om påvirkning utenfra? Mer enn mange tror. Det franske utenriksdepartementet kalte 7. oktober inn Irans ambassadør, fordi falskt innhold om gymnasiastbevegelsen var spredt fra det iranske utenriksdepartementets offisielle kontoer; ifølge Paris var det falske innholdet fullstendig uakseptabelt. Alliance4Europe, et europeisk nettverk av frivillige organisasjoner, gikk gjennom over 547 000 innlegg på ni språk. Ifølge nettverket publiserte det russiske Pravda-nettverket 1 018 artikler om urolighetene i Frankrike på 28 nettsteder, og et botnettverk knyttet til Doppelgänger-operasjonen sendte ut 639 koordinerte meldinger på fransk, tysk, engelsk og polsk. De ble sett rundt 7,4 millioner ganger i løpet av de seks ukene før 17. oktober. Ett av nettverkets slagord avslører målet: Hver euro som sendes til Kyiv, er stjålet fra vår felles velferd.

Moskva skapte ikke de unges frustrasjon, men gjør alt for at frustrasjonen skal vende seg mot Ukraina og Den europeiske union.

Like viktig er det å si hva vi ikke vet. President Emmanuel Macron har slått fast at det ikke finnes bevis for utenlandsk innblanding i selve hendelsene, selv om det har forekommet informasjonsmanipulasjon i etterkant. Alliance4Europe kommer til samme konklusjon: Protestene oppsto i Frankrike, og det ble ikke funnet bevis for noen utenlandsk igangsetter. En anonym EU-tjenestemann sa til Euronews at EU ikke har opplysninger om eller sikker bekreftelse på at utenlandsk informasjonsmanipulasjon står bak hendelsene, og ifølge Financial Times undersøker EUs tilsynsmyndigheter mulig russisk, iransk og algerisk påvirkning på nett. Det er en mistanke, ikke et fastslått faktum. Når det gjelder Tyskland, har myndighetene så langt ikke lagt fram noe offentlig om at volden i Berlin eller Frankfurt var organisert av en fremmed stat. Det åpne spørsmålet er hvem som spredte oppfordringene om å samles, og fra hvilke kontoer. Å finne ut av det er sikkerhetsmyndighetenes jobb, ikke noe en spaltist skal gjette seg til.

Av dette følger to feil Europa må unngå. Den første er naivitet. Kremls manus har vært det samme i årevis: Det finner ikke opp sprekker, men leter dem fram og kiler dem opp, og denne gangen sirkulerte budskapene på tysk og polsk i ukevis før den første ruten i Frankfurt ble knust. Den andre feilen er den beleilige syndebukken. Hvis hver eneste stein forklares som kastet av Moskva, slipper politikerne billig unna. Kjernen i protestene er priser, bolig, lønninger og forvitrende offentlige tjenester, og det er reelle bekymringer. Det samme gjelder debatten om bakgrunnen til dem som deltok i opptøyene. Hessens innenriksminister Roman Poseck beskrev den voldelige gruppen som hovedsakelig med innvandrerbakgrunn, men ifølge dpa var de fleste av de pågrepne i Frankfurt tyske statsborgere. Ingen av opplysningene gir grunnlag for å stemple en hel befolkningsgruppe, for en forbrytelse tilhører alltid den som begår den.

Regningen havner uansett hos den næringsdrivende. På Zeil i Frankfurt ble fem butikker plyndret, i Berlin ble det kastet stein mot nabolagets butikker, og i Haag kom kryssfinérplatene opp før noe som helst hadde skjedd. De nederlandske næringslivsorganisasjonene VNO-NCW og MKB-Nederland kalte synet dypt trist. Få innehavere av små gatebutikker har en kommunikasjonsavdeling eller et reservefond. De fleste har en egenandel på forsikringen, en tapt kveldsomsetning og spørsmålet om folk tør å komme tilbake til sentrum. Byens livskraft bygges nettopp av slike butikker, og den er overraskende skjør.

Hva bør så gjøres? For det første må fredelige demonstrasjoner og vold holdes klart fra hverandre: Det første er en rettighet som skal beskyttes, det andre en forbrytelse som skal møtes med rask dom. For det andre må EUs forordning om digitale tjenester brukes med full tyngde, for plattformene skriver i stadig større grad virkeligheten. Plattformene må stanse koordinert, uekte spredning nå, og Kommisjonen kan ikke bli sittende og vente på at risikoen blir systemisk. En evne som franske Viginums til å avdekke utenlandsk digital påvirkning hører hjemme i hvert medlemsland og i et felles situasjonsbilde. For det tredje må de unges bekymringer om bolig, skoler og priser tas på alvor, og svaret ligger i konkurranseevne, et velfungerende indre marked og fjerning av hindringene for boligbygging. Med subsidier løses det ikke.

Om Ukraina må det snakkes rett ut, for det er nettopp der Kreml forsøker å vri de unges frustrasjon. Påstanden om at støtten til Ukraina går på bekostning av de unge, er en fortelling Moskvas nettverk sprer flittig. Virkeligheten er den motsatte. Ukraina forsvarer friheten og sikkerheten i hele Europa, også for de unge i Berlin og Paris som nå krever en bedre framtid for seg selv. Derfor må støtten til Ukraina fortsatt være sterk, militært, økonomisk og politisk. Den er et forsvar av framtiden til Europas unge, for uten sikkerhet blir det verken vekst, investeringer eller de arbeidsplassene de unge med full rett krever. Russlands egne vanskeligheter fritar ikke Europa for dette ansvaret, de gjør det større.

Ukrainerne selv viser hva utholdenhet er. I en undersøkelse som Det amerikanske handelskammeret i Ukraina (AmCham Ukraine) og Citi publiserte i juni, var 92 prosent av medlemsbedriftene som svarte, fullt i drift midt i en fullskala krig som har vart i over fire år, og 87 prosent planla å holde investeringene på samme nivå eller øke dem. Enhver europeisk næringsdrivende forstår hva det krever når missiler treffer infrastrukturen og ansatte kalles inn til militærtjeneste. Ukrainske næringsdrivende, utholdenheten deres fortjener hele Europas respekt. Dere holder landet deres oppe og samtidig en del av Europas sikkerhet, og det skal dere ikke måtte gjøre alene.

Gen Z regelt har varslet at initiativet vil delta i nye demonstrasjoner om lag tre uker etter oktoberdemonstrasjonene. Da får vi se om Europa har lært å skille ekte bekymring, gatevold og fremmed oppvigling fra hverandre. Hvis ikke, er det igjen de som ruller opp jalusien i sin egen butikk om morgenen, som får regningen.

Kilder

• Det franske utenriksdepartementet: Iran – Convocation de l’ambassadeur de la République islamique d’Iran (7.10.2026) — Innkallingen av Irans ambassadør på grunn av desinformasjon om gymnasiastbevegelsen
• Alliance4Europe: EU Unrest Report – How France’s October 2026 protests were manipulated, then retold abroad (10/2026) — Tallene for Pravda- og Doppelgänger-nettverkene, konklusjonen om protestenes innenlandske opphav
• Euronews: No evidence foreign powers sparked Europe’s riots, but they exploited them (21.10.2026) — Uttalelser fra Macron, Kommisjonen og Italias forsvarsminister
• Il Sole 24 Ore / Financial Times: EU investigates pro-Russian disinformation linked to street protests (21.10.2026) — EU-tilsynsmyndighetenes undersøkelse, mistanker mot Russland, Iran og Algerie
• Euronews (tysk): Gen-Z-Proteste in Berlin – Radikale Gruppen übernehmen (31.10.2026) — Kveldstoget i Berlin, deltakertallet og innenriksforvaltningens vurdering
• Stuttgarter Nachrichten: Bilanz einer Krawallnacht (1.11.2026) — 27 lettere skadde politifolk i Berlin, nye demonstrasjoner om tre uker
• dpa-AFX / ARIVA: Krawalle nach Jugend-Demos (1.11.2026) — Deltakertall, de pågrepne i Frankfurt og over 250 pågripelser på landsbasis
• Euronews: Wages vs prices – the economic pressures behind Europe’s protests (19.10.2026) — De økonomiske årsakene bak protestene
• IamExpat: Shops in The Hague board up ahead of Gen Z protest on Saturday (30.10.2026) — Sikringen av butikker i Haag og oppfordringene i meldingsgrupper
• NL Times: Interior minister: alarming messages about Gen Z riots in Dutch cities this weekend (30.10.2026) — Kommentaren fra VNO-NCW og MKB-Nederland, oppfordringene i meldingsgrupper
• ZDFheute: Krawalle und Plünderungen überschatten “Gen Z regelt” (1.11.2026) — Hendelsene i Frankfurt, Köln og Berlin, myndighetenes kommentarer
• Münchner Merkur / leinetal24: Verfassungsschutz warnt vor Linksextremisten (28.10.2026) — Forhåndsvarselet fra den føderale forfatningsvernmyndigheten
• France 24: Yellow vests throw their weight behind mounting student protests (17.10.2026) — Hendelsene i Frankrike 17.10., rådhuset i Limoges og pågripelsene
• Euronews: Protests sweep across Europe (24.10.2026) — Pågripelsene i Italia og de mindreårige
• AmCham Ukraine: 92% operational, 87% investing – business confidence in Ukraine remains strong amid Russia’s war (23.6.2026) — AmCham Ukraine og Citis medlemsundersøkelse: driftsevne og investeringsplaner under krigen