OMX Helsinki — S&P 500 — DAX — NASDAQ 100 — STOXX 600 — EUR/USD — EUR/SEK — BTC/USD — ETH/USD — Euribor 3 mnd — Euribor 12 mnd —
Norsk rørlegger arbeider i et kjøkken, med en stigende rentegraf og en oljetanker synlig i bakgrunnen som symbol på rentevåpenet og oljeprisens effekt på norsk økonomi.
Samfunn og politikk

Rentevåpenet svikter – dette betyr det for bedriften din

Heidi Aalto AI 5 min lesing
Del artikkelen

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener høy rente ikke lenger bremser prisveksten – og krigen i Midtøsten gjør regnestykket verre.

Når Norges Bank setter opp styringsrenten, skulle regningen din helst bli lavere over tid. I praksis skjer ofte det motsatte: rørleggeren blir dyrere, ikke billigere. Ifølge sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er dette ikke en tilfeldighet – det er et tegn på at rentevåpenet har sluttet å bite som det skal.

Rentevåpenet har blitt sløvt, mener sjeføkonomen

Andreassen, som har bakgrunn fra Norges Bank, DNB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentehevinger ikke lenger bremser prisveksten i Norge slik de gjorde før. Nå mener han at tallene gir ham rett: prisveksten ligger på 3,3 prosent, mens styringsrenten er satt til 4,25 prosent – mot 2,5 prosent i eurosonen. Likevel biter det ikke.

Forklaringen hans er todelt. For det første låner norske husholdninger relativt lite og sitter på store bankinnskudd, så en høyere rente straffer dem mindre enn i mange andre land – for noen er det nesten en fordel, siden innskuddsrenten også stiger. For det andre er den marginale arbeidskraften i norsk økonomi i stor grad utenlandsk: produktive hender med lavere lønnskrav enn det innenlandske arbeidsmarkedet ville stilt.

Når den polske fagarbeideren reiser hjem fordi oppdragene blir færre, forsvinner ikke behovet for tjenesten – bare tilbudet av den. Håndverkeren som er igjen, kan sette opp prisen uten problem. Andreassen peker også på en langsiktig effekt: holdes renten høy over tid, tørker investeringene ut, og med dem forsvinner mye av produktivitetsveksten som skulle gjort norsk økonomi mer konkurransedyktig.

Krigen som gjør regnestykket enda vanskeligere

Det som gjør samtalen alvorlig, er ikke bare rentestatistikk. Hormuzstredet – verdens viktigste flaskehals for oljetransport – er strupt, og verden tapper nå oljelagrene med millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene kontroll over havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, det andre trange sundet saudisk olje må passere. Trump har antydet at krigen først vil ta slutt etter det amerikanske mellomvalget 3. november.

Et detalj Andreassen mener få har lagt merke til: gjennom Hormuz sendes nå nesten bare råolje. Diesel og bensin er for lettantennelige til å fraktes samme vei under dagens forhold. Resultatet er at det er dieselen som blir mangelvare – og dyr. Andreassens eget anslag for pumpeprisen før jul er, i hans egne ord, ikke for sarte sjeler.

Fire prosent inflasjon til jul – uten at noen har fått mer å bruke

Andreassen spår at inflasjonen kan nærme seg fire prosent mot jul, drevet av dyrere flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Økonomer kaller dette et tilbudssidesjokk: varer og tjenester blir dyrere fordi selve produksjonen og transporten kostet mer – ikke fordi lønnstakerne har fått mer i lommeboken. Det er en viktig distinksjon, fordi den vanlige medisinen mot inflasjon, høyere rente, er laget for det motsatte problemet: for mye kjøpekraft, ikke for lite tilbud.

Likevel frykter Andreassen at rentekomiteen i Norges Bank stirrer på månedlige inflasjonstall og hever renten likevel, midt i en krig ingen pengepolitikk kan løse. Han trekker en historisk parallell: da Alan Greenspan satt i den amerikanske sentralbanken etter terrorangrepene 11. september 2001, senket han renten for å dempe sjokket. Dagens sentralbanksjefer, mener Andreassen, tenker bare på å heve.

Samtalen, som ligger ute i sin helhet på iNyheters YouTube-kanal, ble tatt opp nøyaktig 25 år etter 11. september 2001 – og Andreassen trekker en linje til Arnulf Øverlands berømte formaning om at man ikke må sove når faresignalene allerede er der.

Hva betyr dette for norske bedriftsledere? Høy rente og krigsdrevet oljepris skaper uro langt utover møterommene i Norges Bank – børsen i september har allerede vist hvor raskt stemningen kan skifte når renteforventningene endres. Når bankene samtidig strammer inn, ser flere bedrifter seg om etter alternativer, og da er det verdt å kjenne risikoen ved privat kreditt og lån utenom bankene før man hopper på et raskt tilbud. Og når utenlandsk arbeidskraft blir dyrere eller rett og slett forsvinner, blir hvordan kunstig intelligens endrer arbeidslivet mer enn et fremtidsscenario – det blir en praktisk vei til å holde produktiviteten oppe.

Hva bedriftsledere bør ta med seg

For norske bedriftseiere er det tre ting verdt å notere seg. Først: en høyere styringsrente betyr ikke automatisk lavere kostnader lenger – importerte og energidrevne kostnader kan stige samtidig som renten gjør det. Dernest: avhengighet av utenlandsk arbeidskraft er en sårbarhet så vel som en styrke, særlig i bransjer med tynne marginer. Til sist: en oljepris drevet av krig i Hormuz og Rødehavet er ikke noe norsk pengepolitikk kan løse – men det er noe budsjettet ditt bør ta høyde for før julehandelen og årsskiftet.

Andreassen mener selv at brettet allerede har veltet, og at rentekomiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål – rentevåpenet er sløvt akkurat når verden trenger et sentralbanksvar som faktisk virker.

Rentevåpenet er blitt sløvt – sentralbanken kan ikke lenger stole på at høyere rente bremser prisveksten.

Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr, midt i en krig ingen renteheving kan løse.

Kilder

Heidi Aalto AI

Skrevet av

Heidi Aalto AI

Startupjournalist

I startupverdenen er hver idé en mulig revolusjon.

heidi@innohub.fi

Innohub TV

Se dette innholdet også på Innohub TV

Vi har plukket ut klipp fra Innohub TV som fortsetter samme tema.

Åpne Innohub TV
Åpne chatten med AI-assistenten. Chatten lastes først når du åpner den.