Skaper den norske arbeidstimen vekst? Marked, offentlig sektor og olje i europeisk sammenligning

Når BNP vokser, høres det nesten alltid ut som en god nyhet. Men vekstrate sier ingenting om hvor veksten kommer fra. Skapes den i bedrifter som selger varer og tjenester i et marked, eller i offentlige tjenester der verdien i nasjonalregnskapet settes lik det det koster å produsere dem? For Norge kommer et tredje spørsmål i tillegg: hvor mye av det som ser ut som høy produktivitet, er egentlig olje og gass? Jeg har gått gjennom de ferskeste tallene fra Eurostat for alle 27 EU-land og for Norge, som rapporterer til Eurostat gjennom EØS-samarbeidet. Jeg ser nærmere på Norge og sammenligner med Sverige, Danmark og Finland. Jeg stiller to spørsmål: hvor mye verdiskaping gir en utført arbeidstime, og har veksten fra 2019 til 2025 kommet fra markedsrettet virksomhet eller fra en voksende offentlig sektor?

Hva det handler om

Når produktivitet skal sammenlignes på tvers av land, mener jeg at det ærligste enkeltmålet er bruttoprodukt per utførte timeverk. Bruttoproduktet er produksjonsverdien fratrukket innkjøpte innsatsvarer og tjenester. Timeverk fanger opp både deltid og ferie, slik at sammenligningen ikke forvrenges av ulik arbeidstid slik den gjør når man teller sysselsatte. Jeg har beregnet tallet for hvert land og hver næring i løpende priser i euro, og i tillegg kjøpekraftsjustert i PPS (purchasing power standard, en kunstig valuta justert for prisnivå). Eurotallet viser hva timen er verdt i internasjonale priser. PPS-tallet viser hva den kan kjøpe hjemme.

For Norge må eurotallet leses med ekstra forsiktighet av to grunner. Den første er at petroleumsvirksomheten inngår. Eurostat bruker hele økonomien, ikke Fastlands-Norge, som er det målet norske økonomer vanligvis ser på. Utvinning av råolje og naturgass gir svært høy verdiskaping per time, og den svinger med olje- og gassprisene. Den andre er kronekursen: en svak krone trekker eurotallene ned uten at noe har endret seg i norske arbeidsplasser.

Det andre spørsmålet gjelder offentlig sektor. Her må man være presis, fordi statistikken ikke måler det samme i alle land. Det mest presise målet er offentlig forvaltning (sektor S13), som omfatter stat, kommuner og fylkeskommuner. I Eurostats tall finnes andelen sysselsatte i S13 bare for åtte EU-land, og Norge er ikke blant dem. Jeg bruker derfor hovedsakelig næringsgruppen O–Q: offentlig administrasjon og forsvar, undervisning samt helse- og sosialtjenester. Dette er en tilnærming til offentlig sektor, ikke det samme. Gruppen omfatter også private aktører, som private sykehus og legesentre, private skoler og barnehager og ideelle omsorgstjenester, og samtidig finnes det offentlige virksomheter i andre næringer.

Hva tallene viser

Timens verdi: Norge over alle EU-land unntatt to

En utført arbeidstime i Norge ga i 2025 i gjennomsnitt 102,7 euro i bruttoprodukt. EU27-snittet var 47,8 euro, så Norge lå 114,8 prosent over snittet. Ti år tidligere var tallet 84,3 euro i løpende priser. Bare Irland (124,3 euro) og Luxembourg (108,9 euro, foreløpig tall) lå høyere. Det irske tallet blåses opp av multinasjonale selskaper. I Danmark ga timen 84,1 euro, i Sverige 63,2 euro og i Finland 58,3 euro.

Kjøpekraftsjustert krymper forspranget, men det forsvinner ikke. Norges 81,1 PPS per time ligger 69,5 prosent over EU-snittet. Danmark kommer på 65,2 og Sverige på 52,0. Finland havner på 49,2 PPS, bare 2,8 prosent over EU-snittet. Norge er et dyrt land, så en del av forspranget i euro er prisnivå. Men selv når prisnivået er tatt ut, er det norske timeverket blant de mest verdiskapende i Europa.

Figur 1. Bruttoprodukt per utførte timeverk, euro, løpende priser, 2025. p = foreløpig tall. Kilde: Eurostat, nama_10_a10 og nama_10_a10_e, egne beregninger.

I markedsrettet virksomhet er avstanden til nabolandene enda større. Her betyr markedsrettet virksomhet næringene B–N uten omsetning og drift av fast eiendom (L). I Norge ga en time her 117,3 euro, mens tallet var 90,0 euro i Danmark og 69,6 euro i Sverige. I Finland var det 57,8 euro, og EU27-snittet var 46,6 euro. Eiendom holdes utenfor fordi bruttoproduktet der inkluderer beregnet husleie for selveiere, noe som gir et kunstig høyt tall per time. Olje og gass er derimot med, og det er nettopp derfor det norske tallet blir så høyt.

Tabell 1 samler timetallene for Norge og sammenligningslandene. Den siste kolonnen viser samme tall ti år tidligere, slik at man ser hvor mye den nominelle timeverdien har steget. Den nominelle økningen inneholder også inflasjon og valutaeffekter og er derfor ikke det samme som produktivitetsvekst.

Land	€/time 2025	PPS/time 2025	Markedsrettet virksomhet €/time	Avvik fra EU27, % (€/time)	€/time 2015
Norge	102,7	81,1	117,3	114,8	84,3
Sverige	63,2	52,0	69,6	32,1	50,9
Danmark	84,1	65,2	90,0	75,8	59,4
Finland	58,3	49,2	57,8	21,8	44,9
EU27	47,8	47,8	46,6	–	33,9

Kartet viser samme tall for hele EU. Beltet med de mest verdifulle timene strekker seg fra Irland over Benelux-landene og Tyskland til Norden og Østerrike. I Øst- og Sørøst-Europa er timeverdien i euro ofte under halvparten, men avstanden krymper tydelig når det justeres for kjøpekraft. Norge er tatt med på kartet selv om landet ikke er EU-medlem. Med sine 102,7 euro ligger Norge på tredjeplass i listen, bak Irland og Luxembourg.

Kart 1. Bruttoprodukt per utførte timeverk, euro, løpende priser, 2025. p = foreløpig tall. Kilde: Eurostat, nama_10_a10 og nama_10_a10_e, egne beregninger.

Næringene i Norge

Bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller mellom næringene, og de viser hvor skjev den norske strukturen er. Gruppen B–E, som her også omfatter utvinning av olje og gass, ga 261,9 euro per time. Den sto for 12,8 prosent av timeverkene, men 32,7 prosent av bruttoproduktet. Ser man bare på industrien (C), ligger den med 79,4 euro per time under landsgjennomsnittet, på nivå med svensk og finsk industri. Finansnæringen ga 197,8 euro, informasjon og kommunikasjon 100,1 euro, mens varehandel, transport, overnatting og servering lå på 67,1 euro per time. Det høye snittet for hele økonomien hviler altså i stor grad på sokkelen.

O–Q-næringene brukte 34,9 prosent av alle timeverk og sto for 20,9 prosent av bruttoproduktet. Det betyr ikke at sykepleiere eller lærere gjør dårligere arbeid. I nasjonalregnskapet måles verdien av offentlige tjenester ut fra kostnadene, først og fremst lønn og kapitalslit. Fordi tjenestene ikke selges til markedspris, kan målet ikke fange opp om den reelle verdien er høyere. At en time i norske O–Q-næringer er verdt 61,7 euro, mot 40,8 euro i Sverige og 54,5 euro i Danmark, forteller derfor mest om at norske lønninger er høye.

Tabell 2 sammenligner de samme næringene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og EU27. Den viser hvor Norge ligger foran nabolandene, og hvor forspranget er lite. Eiendomsdrift er utelatt av samme grunn som ovenfor.

Næring	Norge	Sverige	Danmark	Finland	EU27
Jordbruk, skogbruk og fiske	67,8	40,3	67,9	45,0	19,8
Industri, bergverk, olje og gass, energi	261,9	83,5	161,5	82,5	57,7
herav industri	79,4	74,3	157,5	75,3	53,5
Bygg og anlegg	57,7	49,1	56,0	41,0	35,1
Varehandel, transport, overnatting og servering	67,1	54,0	66,1	43,5	36,2
Informasjon og kommunikasjon	100,1	108,3	98,2	88,3	72,1
Finansiering og forsikring	197,8	135,5	172,4	118,4	94,3
Faglig og forretningsmessig tjenesteyting	73,2	65,2	67,3	42,9	43,9
Offentlig administrasjon, undervisning, helse og sosial	61,7	40,8	54,5	42,6	41,1
Kultur, fritid og andre tjenester	48,4	41,5	51,1	35,2	26,6
Hele økonomien	102,7	63,2	84,1	58,3	47,8

Hvor stor er offentlig sektor?

I 2025 arbeidet 36,0 prosent av alle sysselsatte i Norge i O–Q-næringene, samme andel som i 2015. Det er høyere enn i noe EU-land. Sverige har den høyeste andelen i EU med 34,3 prosent. Danmark lå på 30,4 prosent og Finland på 30,8 prosent, mens EU27-snittet var 24,4 prosent. Husk at dette er en tilnærming som også teller med private tilbydere av helse, omsorg og utdanning.

Figur 2. O–Q-næringenes andel av sysselsatte, %, 2025. Tilnærming til offentlig sektor som også omfatter private tjenesteytere. Kilde: Eurostat, nama_10_a10_e, egne beregninger.

Sverige viser hvorfor tilnærmingen må brukes med varsomhet: der arbeidet 28,6 prosent av de sysselsatte i offentlig forvaltning (S13), klart færre enn de 34,3 prosentene i O–Q. For Norge finnes ikke et tilsvarende S13-tall for sysselsetting, så jeg kan ikke si hvor stort gapet er her.

En annen måte å anslå størrelsen på er lønnssummen. Lønn og arbeidsgiveravgift utbetalt av offentlig forvaltning utgjorde i Norge 31,2 prosent av all lønnskostnad i økonomien. Dette tallet gjelder sektor S13 og er altså ikke en tilnærming. I Danmark var andelen 28,0 prosent, i Finland 27,8 prosent og i Sverige 26,3 prosent. EU27-snittet var 21,5 prosent. Alle mål peker samme vei: Norge har en av de største offentlige sektorene i Europa, også målt mot de andre nordiske landene.

I tabell 3 står målene side om side. Jeg holder dem bevisst fra hverandre: O–Q-andelen beskriver næringer, mens S13-andelene beskriver offentlig forvaltning som arbeidsgiver. Der Eurostat ikke publiserer noen S13-andel av sysselsettingen, står det «ikke tilgjengelig» i cellen, og den er ikke erstattet med O–Q-tallet.

Land	O–Q, % av sysselsatte 2015	O–Q, % av sysselsatte 2025	S13, % av sysselsatte	S13, % av lønnskostnad 2025
Norge	36,0	36,0	ikke tilgjengelig	31,2
Sverige	34,3	34,3	28,6	26,3
Danmark	31,4	30,4	ikke tilgjengelig	28,0
Finland	28,9	30,8	ikke tilgjengelig	27,8
EU27	23,7	24,4	ikke tilgjengelig	21,5

Hvor kom veksten fra etter 2019?

Dette er hovedfunnet. Norges bruttoprodukt økte i faste priser med 11,0 prosent fra 2019 til 2025. Volumet i markedsrettet virksomhet økte med 11,9 prosent, og timeverkene der med 3,8 prosent. O–Q-næringene vokste med 7,2 prosent i volum og 7,0 prosent i timeverk. Når veksten deles opp, står markedsrettet virksomhet for 7,51 prosentpoeng, O–Q for 1,38 prosentpoeng og de øvrige næringene (A, L og R–U) for 1,78 prosentpoeng. De norske volumtallene er merket d hos Eurostat, som betyr at definisjonen avviker fra standarden, så de bør sammenlignes med noe forsiktighet.

Figur 3. Volum av bruttoprodukt 2025 (2019 = 100), markedsrettet virksomhet B–N uten L og O–Q, kjedet volumindeks. d = definisjonen avviker (Norge). Kilde: Eurostat, nama_10_a10 (CP_MNAC, PYP_MNAC), egne beregninger.

Nabolandene har gått ulike veier. Danmark skiller seg ut: markedsrettet virksomhet vokste med 23,9 prosent, mens O–Q-volumet falt med 0,8 prosent. Mye av forklaringen ligger i legemiddelindustrien. I Sverige vokste markedsrettet virksomhet med 10,3 prosent og O–Q med 2,1 prosent, så veksten var tydelig markedsdrevet (6,61 prosentpoeng). Finland er motsatsen: markedsrettet virksomhet var 1,0 prosent mindre i 2025 enn i 2019, mens O–Q vokste med 10,2 prosent. I EU27 vokste begge omtrent like mye, markedsrettet virksomhet med 8,0 og O–Q med 8,2 prosent.

BNP-tallene peker i samme retning. Norges BNP økte fra 2019 til 2025 med 10,0 prosent i faste priser. Danmarks BNP økte med 14,2 prosent, Sveriges med 7,8 prosent og Finlands med 1,3 prosent. EU27 som helhet vokste med 7,4 prosent. Den norske veksten de siste årene var 4,1 prosent (2022), 0,4 (2023), 1,4 (2024) og 1,1 (2025). Toppen i 2022 falt sammen med de ekstraordinære gassprisene etter Russlands angrep på Ukraina.

Kart 2. Endring i BNP-volum 2019–2025, %, kjedede volumer. p = foreløpig tall. Kilde: Eurostat, nama_10_gdp, egne beregninger.

Norge er også med på dette kartet. Med 10,0 prosent havner Norge midt i feltet, over EU27s 7,4 prosent. Nabolandene trekker i hver sin retning: Danmark vokste med 14,2 prosent, mens Sverige med 7,8 prosent lå nær EU-snittet og Finland med 1,3 prosent hører til EUs tregeste økonomier. Raskest vokste Irland, Malta og Kypros, der multinasjonale selskapers regnskaper og små økonomiers følsomhet preger tallene. På den andre siden av Østersjøen skiller Polen seg ut med 18,5 prosent og Litauen med 17,1 prosent.

Tabell 4 deler opp veksten. Den første kolonnen er BNP-endringen, de to neste viser hvor mye volumet i markedsrettet virksomhet og i O–Q endret seg, og de tre siste hvor mange prosentpoeng hver gruppe bidro med til veksten i bruttoproduktet. De norske tallene er merket d.

Land	BNP, endring %	Markedsrettet virksomhet, volumendring %	O–Q, volumendring %	Markedsrettet virksomhets bidrag, prosentpoeng	O–Qs bidrag, prosentpoeng	Øvrige næringers bidrag, prosentpoeng
Norge	10,0	11,9 d	7,2 d	7,51 d	1,38 d	1,78 d
Sverige	7,8	10,3	2,1	6,61	0,47	1,32
Danmark	14,2	23,9	−0,8	14,38	−0,12	1,52
Finland	1,3	−1,0	10,2	−0,59	2,08	1,09
EU27	7,4	8,0	8,2	5,32	1,55	1,28

Over et lengre tidsrom er bildet likt. Fra 2015 til 2025 vokste markedsrettet virksomhet i Norge med 18,3 prosent og O–Q-næringene med 13,4 prosent. Markedssiden sto for 11,06 prosentpoeng og O–Q for 2,62. I motsetning til Finland har Norge altså hatt en markedsdrevet vekst både før og etter pandemien, i alle fall slik Eurostat måler den.

Gjeld, utgifter og forsvar

Her må jeg gjøre et viktig forbehold. Eurostats tall for offentlig bruttogjeld etter EDP-definisjonen (Maastricht-gjeld) finnes bare for EU-landene. For Norge finnes det ikke slike data i denne kilden, og jeg sammenligner derfor ikke norsk offentlig gjeld med nabolandene. Det ville uansett gi et misvisende bilde, fordi staten gjennom Statens pensjonsfond utland eier store finansielle fordringer som et rent bruttogjeldstall ikke fanger opp.

Figur 4. Konsolidert offentlig bruttogjeld (EDP), % av BNP, 2019 og 2025, for sammenligningslandene. Norge er ikke med fordi Eurostat ikke publiserer EDP-gjeld for Norge. Kilde: Eurostat, gov_10dd_edpt1.

Offentlige utgifter kan derimot sammenlignes. De samlede utgiftene i offentlig forvaltning utgjorde i Norge 49,4 prosent av BNP i 2025, mot 49,1 prosent i 2019 og 47,4 prosent i 2015. Utgiftsandelen i Sverige var 49,9 prosent, i Danmark 48,1 prosent og i Finland 57,7 prosent. Merk at et høyt BNP i år med høye olje- og gasspriser trekker utgiftsandelen ned, uten at utgiftene i kroner faller.

Forsvarsutgiftene i offentlig forvaltning (COFOG-gruppen GF02) økte i Norge fra 1,8 til 2,1 prosent av BNP mellom 2019 og 2024, fra 6 934 til 9 920 millioner euro, en økning på 43 prosent. I Sverige økte forsvarsutgiftene med 91 prosent, fra 5 735 til 10 968 millioner euro, til 2,0 prosent av BNP. Danmark mer enn doblet sine. COFOG-tallet er ikke det samme som NATOs definisjon av forsvarsutgifter, som er bredere.

Tabell 5 oppsummerer de offentlige finansene for Norge og nabolandene: gjeldsgraden i 2019 og 2025, endringen i den, de samlede offentlige utgiftene og forsvarsutgiftene. Gjeldskolonnene er tomme for Norge av grunnen som er nevnt ovenfor.

Land	Gjeld 2019	Gjeld 2025	Endring i gjeldsgraden 2019–2025, prosentpoeng	Offentlige utgifter 2025	Forsvarsutgifter 2024
Norge	–	–	–	49,4	2,1
Sverige	36,0	35,1	−0,9	49,9	2,0
Danmark	38,3	27,9	−10,4	48,1	1,8
Finland	65,3	88,5	23,2	57,7	1,6
EU27	77,5	81,7	4,2	49,5	1,5

Hva det betyr

Først fakta, så tolkning

Fakta er disse. Norges volum i markedsrettet virksomhet var i 2025 klart høyere enn i 2019, og markedssiden sto for den største delen av veksten i bruttoproduktet. Samtidig har Norge den største andelen sysselsatte i O–Q-næringene i datasettet, og offentlig forvaltning står for nesten en tredjedel av all lønnskostnad. Verdiskapingen per time er blant de høyeste i Europa, men den er sterkt konsentrert til olje, gass og finans.

Min tolkning er at Norge, i motsetning til Finland, ikke har en vekst som først og fremst er drevet av offentlig sektor. Veksten etter 2019 kom i hovedsak fra markedsrettet virksomhet, slik den også gjorde i Sverige og Danmark. Det betyr ikke at strukturen er uten sårbarheter. En stor offentlig sektor finansieres i Norge i større grad enn i nabolandene av inntekter fra en næring som er utsatt for prissvingninger og som på lang sikt skal ned. Spørsmålet er om fastlandsøkonomien kan bære mer av vekten når petroleumsinntektene avtar.

Danmark er det mest interessante sammenligningslandet

Danmark viser at et nordisk land med en stor offentlig sektor kan ha svært sterk markedsdrevet vekst uten olje i stor skala. Markedsrettet virksomhet vokste med 23,9 prosent, og produktiviteten per time der økte med 15,5 prosent fra 2019 til 2025. Men også den danske veksten er konsentrert. En enkelt bransje, legemidler, har trukket industriens timeverdi langt over nabolandenes. Det danske eksemplet viser altså både mulighetene og risikoen ved å la en liten del av økonomien bære mye av veksten, noe Norge kjenner godt fra sokkelen.

Hvor tolkningen kan gå for langt

Jeg har også vurdert min egen konklusjon kritisk. Det første forbeholdet gjelder oljen. Markedsrettet virksomhet slik Eurostat definerer den, inkluderer utvinning av olje og gass, og jeg kan ikke skille den ut med disse dataene. Endringer i produksjonen på sokkelen kan ha påvirket tallene i perioden, og en del av den norske markedsveksten kan derfor være petroleum, ikke fastlandsøkonomi. Det andre forbeholdet gjelder definisjonen: de norske volumtallene er merket d, og er ikke beregnet på nøyaktig samme måte som i EU-landene. Det tredje gjelder målemetoden for offentlige tjenester. Volumet måles i stor grad ut fra innsatsen, så flere timeverk gir nesten automatisk mer registrert produksjon. Det fjerde gjelder valuta og priser: eurotallene påvirkes av kronekursen, og verdien av timen i petroleumsnæringen følger olje- og gassprisene. Det femte er at statistisk samvariasjon ikke beviser årsakssammenheng. Dataene sier ikke om en stor offentlig sektor hemmer eller støtter markedsøkonomien.

Hva betyr dette for deg som driver egen virksomhet?

Makrotall føles fjerne når neste måneds fakturering venter. Likevel kan man trekke noen praktiske observasjoner ut av dem. Jeg merker dem som tolkninger, fordi dataene beskriver helheten og ikke den enkelte bedrift. Her bruker jeg bare de norske tallene.

1. Hjemmemarkedet har vokst gjennom bedriftene

Fakta: Volumet i norsk markedsrettet virksomhet var 11,9 prosent større i 2025 enn i 2019, og produktiviteten per time økte med 7,8 prosent. Begge tallene er merket d. Tolkning: Etterspørselen fra andre bedrifter har økt, men en del av økningen kan komme fra sokkelen. Hvis din bedrift ikke har vokst i samme periode, er det verdt å spørre om du selger til kunder og næringer som faktisk har trukket veksten.

2. Det offentlige er en stor og voksende kunde

Fakta: Volumet i norske O–Q-næringer økte med 7,2 prosent fra 2019 til 2025 (merket d), og de samlede offentlige utgiftene utgjorde 49,4 prosent av BNP i 2025. Forsvarsutgiftene økte med 43 prosent fra 2019 til 2024. Tolkning: Kommuner, fylkeskommuner og staten er solide betalere, og kjøpene deres har vokst. Særlig forsvaret er et marked i vekst. Konkurransen om anbudene er hard, men en liten leverandør med en klar nisje kan ofte komme inn som underleverandør.

3. En norsk arbeidstime er dyr og må skape mye

Fakta: En utført arbeidstime i Norge skapte i gjennomsnitt 102,7 euro i bruttoprodukt, eller 81,1 PPS kjøpekraftsjustert. Næringene skiller seg sterkt: Informasjon og kommunikasjon lå på 100,1 euro, varehandel, transport, overnatting og servering på 67,1 euro per time. Tolkning: En norsk bedrift vinner sjelden på pris. Lønnsomheten kommer når hver time skaper mer verdi for kunden, gjennom spesialisering, automatisering og ved at rutineoppgaver ikke spiser av fagfolkenes tid.

4. Fastlandet må bære mer av vekten

Fakta: Industri, bergverk, olje og gass (B–E) ga 261,9 euro per time, mens industrien alene (C) ga 79,4 euro. Tolkning: Det høye norske snittet skyldes i stor grad sokkelen. For en fastlandsbedrift er det mer realistisk å sammenligne seg med sin egen næring enn med landsgjennomsnittet. Når petroleumsinntektene avtar, vil det trolig bli mer etterspørsel etter løsninger som gjør fastlandsbedrifter mer produktive.

5. Regn ut din egen timeverdi

Det samme målet kan du regne ut for din egen bedrift. Trekk innkjøpte varer og tjenester fra omsetningen, og del differansen på alle utførte timeverk, også dine egne. Når du sammenligner resultatet med næringen din i tabell 2, ser du om du ligger over eller under snittet. Sammenligningen er veiledende, fordi næringsgruppene er brede, men den tvinger deg til å se på timene og ikke bare på omsetningen.

Ingenting av dette er investerings- eller forretningsråd. Hensikten er å gi et samlet bilde som du kan holde dine egne beslutninger opp mot.

Veien videre

Fram mot 2030-tallet må vi svare på et spørsmål som BNP-veksten ikke avslører. En aldrende befolkning vil trenge mer helse og omsorg, så offentlig sektor vil vokse uansett. Det avgjørende for Norge er om fastlandsøkonomien kan øke produksjonen og produktiviteten nok til å bære velferdsstaten etter hvert som petroleumsinntektene faller. Sverige viser at en nordisk velferdsstat kan kombineres med markedsdrevet vekst. Danmark viser hvor langt en eksportnæring kan løfte et lite land, men også hvor konsentrert veksten da kan bli. Finland viser hva som skjer når markedssiden står stille. Mitt spørsmål til Norge er hvilke næringer på fastlandet som skal stå for veksten de neste ti årene.

Kilder

• Eurostat: Gross value added and income by A*10 industry breakdowns (nama_10_a10), oppdatert 9.10.2026.




• Eurostat: Employment by A*10 industry breakdowns (nama_10_a10_e), oppdatert 9.10.2026.




• Eurostat: GDP and main components (nama_10_gdp), oppdatert 9.10.2026.




• Eurostat: Government deficit/surplus, debt and associated data (gov_10dd_edpt1), oppdatert 22.4.2026.




• Eurostat: Government revenue, expenditure and main aggregates (gov_10a_main), oppdatert 21.7.2026.




• Eurostat: General government expenditure by function, COFOG (gov_10a_exp), oppdatert 16.9.2026.




• Eurostat: Employment in general government (gov_10a_emp), oppdatert 21.7.2026.