Samfunnsøkonomi

Den samlede verdien av alle varer og tjenester i et land. Det grunnleggende målet på økonomiens størrelse og vekst. BNP-vekst betyr flere arbeidsplasser, inntekter og muligheter.

Økningen i det generelle prisnivået over tid. Måles med konsumprisindeksen. 2 % inflasjon er ECBs mål – det er et «sunt» nivå som holder økonomien i gang uten overoppheting.

Sentralbanken (ECB, Fed) regulerer prisen på lån gjennom styringsrenten. Lave renter = billige penger = investeringer. Høye renter = dyrere penger = lavere inflasjon.

Andelen jobbsøkere uten arbeid av arbeidsstyrken. Den naturlige arbeidsledigheten er ca. 4–5 % – aldri null, fordi folk skifter jobb.

Forholdet mellom et lands eksport og import. En driftsbalanse med overskudd betyr at landet eksporterer mer enn det importerer – kapital strømmer inn i landet.

Statens inntekter (skatter) og utgifter (tjenester, tilskudd). Når utgiftene overstiger inntektene, stifter staten gjeld. Gjeldens forhold til BNP er et mål på bærekraften.

Markedsøkonomiens grunnlov: når etterspørselen øker og tilbudet forblir det samme, stiger prisen. Likevektspunktet fastsettes automatisk.

Hvor mye etterspørselen endres som følge av en prisendring. Elastisk = selv en liten prisøkning reduserer salget. Uelastisk = nødvendighetsvare.

Fullkommen konkurranse (mange små), monopolistisk konkurranse (differensiering), oligopol (noen få store) og monopol (én dominerer).

Kostnaden ved å produsere én enhet til (grensekostnad) mot den ekstra nytten den gir. Profitten maksimeres når grensenytte = grensekostnad.

Matematisk analyse av strategisk samspill. Undersøker hvordan beslutninger avhenger av konkurrentenes handlinger.

Bivirkninger av markedsaktivitet som rammer tredjeparter. Negative: forurensning. Positive: vaksinasjoner.