Norsk markedsøkonomi trenger forsvarere, ikke festtaler

Den største trusselen mot markedet er ikke åpen motstand, men en stille opphopning av inngrep som gjør det dyrere å starte og drive en liten bedrift.

Markedsøkonomien har få fiender som marsjerer under eget banner. De fleste kommer med gode intensjoner: en ny støtteordning, en nasjonal strategi, et rapporteringskrav som skal løse et reelt problem. Vår påstand er enkel: den største trusselen mot norsk markedsøkonomi i dag er ikke ideologisk motstand, men den stille opphopningen av inngrep som gjør det dyrere å starte, drive og vokse en liten bedrift. Den som driver et enkeltpersonforetak eller et lite aksjeselskap, merker det lenge før det dukker opp i noen statistikk.

Spørsmålet om markedsøkonomien og dens fiender er nylig løftet fram igjen i en samtale hos den finske tankesmien EVA med økonomen Heikki Pursiainen. Selve tittelen sier noe viktig: markedet forsvarer seg ikke selv. Det må forsvares med argumenter, og argumentene må handle om hverdagen til dem som faktisk skaper verdier, ikke om abstrakte modeller.

Kritikerne av markedet har et poeng, og det skal sies tydelig. Markeder kan svikte, monopoler kan vokse fram, og klima og sikkerhet krever politiske valg. Pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina viste hvor sårbare forsyningskjedene er. Men svaret har altfor ofte blitt mer detaljstyring i stedet for bedre spilleregler. Et marked med klare, like regler for alle er noe helt annet enn et marked der staten plukker vinnere.

Nettopp her ligger faren i det globale subsidiekappløpet. USA og Kina bruker enorme summer på å styre industri og teknologi, og fristelsen er stor for Europa å svare med samme mynt. Vår vurdering er at små bedrifter taper på et slikt kappløp nesten uansett. Store selskaper har egne folk til søknader, rapportering og lobbyvirksomhet. Det lille regnskapsfirmaet, snekkeren eller programvaregründeren har ikke det. Hver ny ordning som krever en konsulent for å forstå, flytter fordelen mot de største.

For Norge er det mest verdifulle markedsøkonomiske verktøyet ikke en ny støtteordning, men EØS-avtalen. Tilgangen til det indre markedet gjør at en liten norsk bedrift kan selge til hundrevis av millioner kunder på like vilkår. Et sterkere, mer samlet og mindre byråkratisk Europa er derfor i norske småbedrifters direkte interesse. Et Europa som står på egne bein mellom Washington og Beijing, trenger dypere felles marked og færre særregler, ikke 27 parallelle subsidieprogrammer.

Teknologien gir samtidig småbedriftene et forsprang de sjelden har hatt. Kunstig intelligens senker prisen på oppgaver som før krevde egne ansatte, fra kundeoppfølging til tilbudsskriving. Den som vil se hvordan det fungerer i praksis, kan lese om hvordan AI går fra lisens til en arbeidsdag som fungerer, og om hvorfor kunstig intelligens i salg kan bli gründerens våpen mot gigantene. Dette er markedet på sitt beste: lavere inngangsbarrierer og mer konkurranse. Regulering som gjør slike verktøy unødvendig tunge å ta i bruk, rammer de små hardest.

Også eierskap er et markedsspørsmål. En gründer som bare har tilgang til kapital med kort horisont, presses mot rask vekst eller raskt salg. Derfor er debatten om permanent kapital som gir gründere frihet fra rask exit mer enn en finansnyhet. Den handler om hvem som får bygge bedrifter som varer, og om familieeide og lokalt forankrede selskaper fortsatt skal ha en plass i norsk næringsliv.

Hva bør en mikrobedrift eller en startup gjøre nå? Først: tell timene. Før en enkel oversikt over hvor mye tid som går med til rapportering, skjemaer og søknader, slik at klagen blir konkret. Deretter: si fra. Høringsrunder er åpne for alle, og en kort, saklig uttalelse fra en bedrift som kjenner kostnaden på kroppen, veier mer enn mange tror. Bruk det europeiske markedet aktivt i stedet for å vente på norske ordninger. Ta i bruk AI-verktøyene som gjør deg konkurransedyktig mot større aktører. Og velg eiere og finansiering med samme tidshorisont som deg selv.

En sunn markedsøkonomi er ikke gitt. Den holdes i live av folk som starter, risikerer og bygger, og av at noen orker å forklare hvorfor like regler for alle slår særordninger for de få. Det er småbedriftene som har mest å tape og mest å vinne. Da bør de også være de tydeligste forsvarerne.

▶

Et marked med klare, like regler for alle er noe helt annet enn et marked der staten plukker vinnere.

Hver ny ordning som krever en konsulent for å forstå, flytter fordelen mot de største.

Kilder

• Markkinatalous ja sen viholliset – vieraana Heikki Pursiainen