Superintelligens: Hva betyr det for din bedrift?

Eric Schmidt snakker med Nicolai Tangen om AI-agenter, superintelligens og hva den teknologiske revolusjonen betyr for Europas konkurransekraft.

Superintelligens har gått fra å være et science fiction-begrep til et spørsmål toppledere faktisk diskuterer rundt styrebordet. I en fersk episode av podcasten In Good Company møter Nicolai Tangen, toppsjef i Norges Bank Investment Management (NBIM), en av teknologibransjens mest erfarne stemmer: Eric Schmidt, tidligere toppsjef i Google og i dag en av de ledende røstene innen kunstig intelligens internasjonalt.

Samtalen, publisert 21. oktober 2026, går rett til kjernen av det mange norske gründere og ledere lurer på akkurat nå: Hva skjer med de store selskapene når AI-agenter tar over flere arbeidsoppgaver? Hva skjer med Europa i et teknologikappløp dominert av USA og Kina? Og hva er det Schmidt selv bekymrer seg mest for?

Hva er egentlig superintelligens?

Begrepet AGI, altså artificial general intelligence (generell kunstig intelligens), brukes ofte om et system som kan løse like mange typer problemer som et menneske kan. Superintelligens er et skritt videre: en kunstig intelligens som overgår mennesker på nesten alle kognitive områder samtidig, ikke bare på ett avgrenset felt.

Det er nettopp denne utviklingen episodetittelen spør om vi er klare for. Schmidt har fulgt teknologibransjen gjennom flere tiår med omveltninger, og i samtalen med Tangen beskriver han denne bølgen som den største han har sett hittil – et perspektiv verdt å lytte til for alle som skal ta investerings- eller strategibeslutninger de neste årene.

For norske bedriftsledere er ikke spørsmålet lenger om kunstig intelligens kommer, men hvor raskt den endrer konkurransebildet i egen bransje.

Hvordan endrer AI-agenter arbeidsdagen i praksis?

Fra verktøy til kollega?

Et sentralt tema i samtalen er agentiske arbeidsflyter – AI-systemer som ikke bare svarer på spørsmål, men selv utfører oppgaver, tar beslutninger innenfor gitte rammer og samhandler med andre systemer. Det er en helt annen bruk av teknologien enn å få hjelp til å skrive en e-post.

Vi har tidligere skrevet om veien fra lisens til en arbeidsdag som faktisk fungerer, og det er nøyaktig denne overgangen episoden peker på: fra AI som et ekstra verktøy i skuffen, til AI som en integrert del av den daglige arbeidsflyten i bedriften.

Effektivitet krever menneskelig nærvær

Men teknologi alene løser ingenting. Som vi har pekt på i artikkelen om hvorfor kunstig intelligens i bedriften krever nærvær fra ledelsen, er det samme logikken som gjelder for agentisk AI.

Det er ledelsens evne til å integrere teknologien i reelle arbeidsprosesser som avgjør om investeringen faktisk gir avkastning, ikke hvilken modell man velger.

Hva skjer med Europas konkurransekraft?

Et av spørsmålene samtalen eksplisitt stiller, er hva denne utviklingen betyr for Europa. Det er et betimelig spørsmål: mens kapital og toppkompetanse innen kunstig intelligens i stor grad er konsentrert i USA og Kina, sitter mange europeiske bedrifter og venter på at regelverk og marked skal bli tydeligere.

Etter vårt syn ligger svaret ikke i mer proteksjonisme, men i et sterkere og mer samlet EU – et dypere indre marked, mindre unødvendig byråkrati og en union som er sterk nok til at verden ikke styres av USA og Kina alene. Norge står riktignok utenfor EU, men er gjennom EØS tett vevd inn i de samme reglene og det samme markedet.

Vi har tidligere argumentert for at norsk markedsøkonomi trenger forsvarere som tydelig sier at innovasjon og sunn konkurranse er bra for både store og små aktører. Samtalen mellom Tangen og Schmidt, der globale sikkerhetsspørsmål og forskjellen mellom kinesiske og vestlige AI-modeller også diskuteres, underbygger at dette ikke er et spørsmål bedriftsledere kan overlate til politikerne alene.

Hvorfor er nederlag en del av gründerreisen?

Episoden handler ikke bare om teknologi og makt. Schmidt snakker også om det å mislykkes, om myten om grunnleggeren, og om hvorfor han selv aldri helt kan skru av jobbhjernen – en følelse de fleste som har bygget noe fra grunnen, kjenner igjen.

For gründere som leter etter kapital til å bygge videre, er dette en påminnelse om at utholdenhet ofte betyr mer enn den perfekte pitchen. Vi har skrevet mer om hvordan permanent kapital kan gi norske gründere roen til å tenke langsiktig i stedet for å jage neste finansieringsrunde.

Du kan se hele samtalen mellom Tangen og Schmidt i podcasten In Good Company, der de også går gjennom ledelse i AI-tidsalderen og veien videre.

Hva kan vi lære av dette?

Samtalen mellom Schmidt og Tangen etterlater ingen enkle svar, men den stiller de riktige spørsmålene. Superintelligens er ikke lenger en fjern teoretisk diskusjon – det er et spørsmål om hvor raskt bedrifter, bransjer og land tilpasser seg.

For norske små og mellomstore bedrifter er det tre ting verdt å ta med seg: først, at AI-agenter endrer arbeidsdagen raskere enn mange tror. Dernest, at teknologi uten ledelse og nærvær ikke gir resultater. Og til sist, at Europas – og Norges – konkurransekraft avhenger av at vi selv tar et aktivt standpunkt, i stedet for å vente på at andre bestemmer spillereglene.

Den som venter på at støvet skal legge seg før de tar stilling til kunstig intelligens, risikerer å vente for lenge.

▶

Kilder

• Eric Schmidt: Are We Ready for Superintelligence? | Podcast | In Good Company — Samtale mellom Nicolai Tangen (NBIM) og Eric Schmidt, publisert 21.10.2026
• In Good Company – podcast