Turnusplanlegging: da frustrasjon ble gründerreise

Hilde Ulvik Hordnes gikk fra sykepleier til gründer i helseteknologi – og lærte at frustrasjon kan bli drivkraft

Turnusplanlegging høres kanskje ut som et kjedelig ord fra HR-avdelingen. For sykepleiere og annet helsepersonell er det alt annet enn kjedelig – det er timer som forsvinner, vakter som krasjer med hverandre, og en kabal som sjelden går opp uten at noen må betale prisen. Hilde Ulvik Hordnes kjenner den frustrasjonen bedre enn de fleste. Hun er utdannet sykepleier, jobbet ved nyfødtintensiven på Haukeland universitetssjukehus, og brukte til slutt hundrevis av timer på å lage vaktplaner for hånd – helt til hun bestemte seg for å bygge løsningen selv.

I dag driver hun helseteknologiselskapet Dynamon. Reisen dit forteller hun om i podcasten De som bygger landet, der hun snakker åpent om alt fra frustrasjonen som utløste ideen, til hvordan teknologi og kunstig intelligens kan gjøre turnusarbeid mer rettferdig.

En kabal som sjelden går opp

Alle som har jobbet turnus vet hvor mye som skal stemme samtidig: bemanningsnormer, kompetansekrav, arbeidsmiljøloven, ønsketurnus, ferieavvikling og hviletidsbestemmelser. Legg til sykdom, permisjoner og akutt behov for ekstra hender på en travel vakt, og kabalen blir fort umulig å legge for hånd.

For Hilde var det ikke bare et irritasjonsmoment. Timene hun la ned på manuell planlegging, kunne vært brukt på pasienter, fagutvikling eller ledelse. Frustrasjonen ble etter hvert så stor at den ble drivkraften bak et helt nytt selskap.

Frustrasjon kan vise seg å være den beste forretningsplanen noen har skrevet.

Paradoksene ingen liker å snakke høyt om

Helsesektoren er full av gode intensjoner, men også av paradokser som sjelden diskuteres åpent. Strenge regler skal sikre kvalitet og sikkerhet, men de samme reglene kan gjøre det nesten umulig å sette opp en turnus som både er lovlig, faglig forsvarlig og rettferdig for de ansatte.

Reglene møter virkeligheten

Problemet er ikke at reglene er dårlige hver for seg. Problemet oppstår når titalls regler skal oppfylles samtidig, i en bemanningssituasjon som endrer seg time for time. Da hjelper det lite å ha rett på papiret hvis avdelingen likevel går tom for folk klokken tre om natten.

Å ta tak i disse paradoksene krever mot – både fra ledere og fra dem som utvikler løsningene. Noen ganger handler gründerskap like mye om å vise beslutningstakere mekanismen bak et problem som om å bygge selve produktet.

Fra sykepleier til leder til konsulent – og til slutt gründer

Hildes vei til gründerlivet gikk ikke i en rett linje. Hun startet på nyfødtintensiven, gikk videre inn i lederroller, og tok deretter steget ut i konsulentlivet. Hver stasjon på veien ga henne et nytt perspektiv på hvor mye tid og energi helsepersonell bruker på administrativt arbeid som burde vært løst med bedre verktøy.

Det er en gjenkjennelig reise for mange som til slutt velger å starte for seg selv: du ser problemet fra flere vinkler, før frustrasjonen en dag blir sterkere enn tryggheten ved en fast jobb.

Kan data og kunstig intelligens gjøre vaktplaner mer rettferdige?

Turnusplanlegging handler ikke bare om å fylle hull i en kalender. Det handler om pasientsikkerhet, kompetansesammensetning og arbeidsmiljø på samme tid – og om at ansatte skal oppleve fordelingen av upopulære vakter som rettferdig.

Det er her data og kunstig intelligens kommer inn. I stedet for at én person skal holde styr på alle reglene i hodet, kan algoritmer hjelpe med å veie kompetansekrav, ønsker og lovkrav mot hverandre – og foreslå løsninger et menneske ville brukt dager på å regne ut manuelt. Den samme digitaliseringsbølgen ser vi ellers i samfunnet, blant annet i hvordan digital kundehjelp har tatt neste steg de siste årene.

Teknologi løser likevel ikke alt alene. Det krever fortsatt fagfolk som forstår hverdagen på en sykehusavdeling, kombinert med noen som forstår hvordan man bygger presis programvare rundt komplekse regler.

Gründerreisen: oppturer, nedturer og et økosystem som må fungere

Å bygge et selskap fra en frustrasjon er én ting. Å holde det gående gjennom oppturer og nedturer er noe helt annet. Gründerlivet krever kapital, kunder og et nettverk rundt seg – og ingen av delene kommer av seg selv.

Mange norske gründere opplever at et godt investornettverk også åpner dører til de første kundene, ikke bare til kapital. Like viktig er det å stå i et regionalt gründermiljø som kjenner de riktige dørene å banke på – enten det gjelder det offentlige helsevesenet eller private aktører.

Timingen hjelper heller ikke alltid. Mange oppstartsselskaper bygges nå i en periode der høye renter og energipriser gjør hverdagen tøffere for norske bedrifter, noe som også gjør investorer mer forsiktige og kundene mer prisbevisste.

Rettferdige vaktplaner handler ikke bare om regneark – de handler om pasientsikkerhet og tillit.

Hva kan vi lære av Hildes reise?

Historien til Hilde Ulvik Hordnes er en påminnelse om at de beste selskapene ofte ikke starter med en glansbildeplan, men med en konkret, daglig frustrasjon som noen til slutt bestemmer seg for å løse. Fra nyfødtintensiven til gründerkontoret er veien lang, men erfaringen fra førstelinjen er nettopp det som gjør løsningen relevant.

For andre som vurderer å gå fra ansatt til gründer, ligger kanskje den viktigste lærdommen her: du trenger ikke ha alle svarene fra start. Det du trenger, er å kjenne problemet godt nok til å tørre å ta tak i det – og et nettverk rundt deg som hjelper deg gjennom de tøffe periodene gründerlivet uunngåelig byr på.

▶

Kilder

• De som bygger landet – episode 147: Hilde Ulvik Hordnes, fra sykepleier til gründer — Podcastepisode brukt som kilde og bakgrunn for artikkelen.