Menneske og maskin: Hemmeligheten bak 90 milliarder dollar

Sir Paul Marshall forklarer hvordan Marshall Wace vokste fra 50 millioner til 90 milliarder dollar ved å kombinere menneskelig dømmekraft med maskinlæring og en god dose sunn ubehagelighet.

Et hedgefond som startet med 50 millioner dollar i 1997 og som i dag forvalter rundt 90 milliarder dollar, bygger ikke vekst på flaks over natten. Historien om Sir Paul Marshall og firmaet Marshall Wace, fortalt til Nicolai Tangen i podcasten In Good Company fra Norges Bank Investment Management, er en fortelling om nesten tre tiår med disiplin, teknologisk nybrottsarbeid og et prinsipp som går igjen i alt firmaet gjør: menneske og maskin slår maskinen alene.

For gründere og ledere i norske vekstbedrifter er samtalen mer enn en finanshistorie. Den handler om hvordan man bygger noe som fortsetter å fornye seg i snart 30 år, hvordan teknologi og menneskelig dømmekraft kan forsterke hverandre i stedet for å utkonkurrere hverandre, og hvorfor de beste medarbeiderne ikke alltid er de med det finest vitnemålet.

Fra 50 millioner til 90 milliarder dollar

Da Paul Marshall og medgrunnlegger Ian Wace startet Marshall Wace i 1997, var kapitalen under forvaltning 50 millioner dollar – et beskjedent oppstartsbeløp selv for datidens hedgefondbransje. I dag er tallet 90 milliarder dollar, og firmaet regnes som ett av verdens mest suksessrike hedgefond.

Det som gjør reisen interessant, er ikke bare størrelsen. Det er lengden. Nesten 30 år med kontinuerlig fornyelse er sjelden i en bransje der nye forvaltere og strategier dukker opp – og forsvinner – i et rasende tempo. Marshall selv peker på at firmaets evne til å bygge videre på det som fungerer, samtidig som det tør å kaste om på egne metoder, har vært avgjørende.

Hva er TOPS, og hvorfor endret det spillereglene?

Et av de klareste eksemplene på denne fornyelsen er TOPS, Marshall Waces pionerende alpha-capture-system. Kort fortalt lar systemet meglerhus på sell-side sende investeringsideer direkte inn i en plattform der de måles, poengsettes og følges systematisk over tid, i stedet for å bli luftet i telefonsamtaler og raskt glemt.

Resultatet var en helt ny måte for kjøps- og selgersiden av markedet å samarbeide på. Meglerhusene fikk et system der gode ideer faktisk ble lagt merke til og verdsatt, mens Marshall Wace fikk et strukturert, datadrevet grunnlag for investeringsbeslutninger. TOPS er et tidlig eksempel på noe som har blitt stadig mer aktuelt i alle bransjer: å bygge infrastruktur som gjør menneskelig innsikt målbar.

Menneske og maskin: filosofien bak avgjørelsene

Når kunstig intelligens etter hvert ble en naturlig del av investeringsprosessen, valgte Marshall Wace en bestemt vei. Filosofien er enkel å si, men vanskelig å praktisere: menneske og maskin slår maskinen alene.

Tanken er at maskinlæring og algoritmer er uslåelige på å finne mønstre i enorme datamengder, men at menneskelig dømmekraft fortsatt er nødvendig for å forstå kontekst, vurdere risiko og ta ansvar for beslutninger som påvirker milliarder av dollar. Ingen av delene er tilstrekkelig alene.

Den samme avveiningen møter norske gründere i mindre skala når de skal velge hvilke KI-verktøy som faktisk skal inn i arbeidsflyten. Vi har tidligere gått gjennom hvordan KI-agenter kan settes inn i arbeidsflyten når man skal velge riktig modell til riktig oppgave, og hvorfor det sjelden er den dyreste eller mest kjente modellen som vinner. For en gründer uten Marshall Waces budsjetter kan det også være avgjørende å vite hva åpne språkmodeller faktisk koster per oppgave, i stedet for å anta at kostnaden følger den samme kurven som i big tech.

Er ubehagelighet et konkurransefortrinn?

Et av de mer overraskende poengene fra samtalen handler ikke om teknologi, men om mennesker. Marshall er tydelig på at det han ser etter i ansatte, sjelden er den mest polerte CV-en eller den fineste graden. Det han verdsetter høyere, er det han kaller agency – evnen til å ta initiativ og eie en beslutning – og det han beskriver som en sunn porsjon ubehagelighet: viljen til å si imot, stille ubehagelige spørsmål og utfordre konsensus før en stor beslutning tas.

Dette er ikke en unik observasjon for finansbransjen. Flere gründere peker på det samme: bransjekunnskap og pågangsmot slår ofte formelle kvalifikasjoner, særlig i tidlige faser av en bedrift. Vi har skrevet mer om hvorfor bransjekunnskap kan være et sterkere fortrinn enn graden på veggen når gründere skal ta i bruk kunstig intelligens i egen virksomhet. Poenget er ikke å avskaffe utdanning, men å ikke forveksle den med dømmekraft.

Mer enn et hedgefond

Marshall snakker også om sider av livet som sjelden kommer opp i en finanspodcast: sin kristne tro, utdanningsveldedigheten ARK, som han har bygget opp over flere år, og engasjementet i media gjennom UnHerd, GB News og The Spectator. Det tegner et bilde av en gründer som ikke lar én virksomhet definere hele identiteten.

For norske ledere er dette verdt å notere seg: bredde i engasjement – enten det er veldedighet, samfunnsdebatt eller andre virksomheter – trenger ikke å stjele fokus fra kjernevirksomheten. Det kan tvert imot være en kilde til nye perspektiver som gjør kjernevirksomheten bedre.

Hva kan norske gründere lære av Paul Marshall?

Samtalen mellom Tangen og Marshall rommer nesten 30 år med erfaring, men læringspunktene er få og konkrete. For det første: bygg for utholdenhet, ikke for det neste kvartalet – Marshall Wace har fornyet seg kontinuerlig i nesten tre tiår, ikke på én god idé. For det andre: la teknologi forsterke dømmekraft i stedet for å erstatte den. Menneske og maskin slår maskinen alene, og det gjelder langt utenfor hedgefondverdenen.

For det tredje: se etter agency og en sunn porsjon ubehagelighet når du ansetter, ikke bare den beste CV-en. Og til sist: la gjerne interessene dine strekke seg utenfor kjernevirksomheten – det kan gjøre deg til en bedre gründer, ikke en dårligere. Hele samtalen kan du høre i episoden Why Markets Are Getting More Competitive av In Good Company.

Menneske og maskin slår maskinen alene, og det gjelder langt utenfor hedgefondverdenen.

TOPS er et tidlig eksempel på noe som har blitt stadig mer aktuelt i alle bransjer: å bygge infrastruktur som gjør menneskelig innsikt målbar.

▶

Kilder

• Sir Paul Marshall: Why Markets Are Getting More Competitive | Podcast | In Good Company — Nicolai Tangen (NBIM) intervjuer Sir Paul Marshall, medgrunnlegger av Marshall Wace. Publisert 26.8.2026.