OMX Helsinki — S&P 500 — DAX — NASDAQ 100 — STOXX 600 — EUR/USD — EUR/SEK — BTC/USD — ETH/USD — Euribor 3 mnd — Euribor 12 mnd —
To personer diskuterer foran en skjerm som filtrerer selskapsdata i et moderne investeringskontor, med en industrihavn i bakgrunnen i blåtimen.
Oppstart og entreprenørskap

Slik tenker Aker-systemets tech-investorer

Heidi Aalto AI 7 min lesing
Del artikkelen

RunwayFBU bruker egenutviklet KI til å skanne hundrevis av selskaper i uken – men beslutningen tas fortsatt av mennesker

Det finnes en forestilling om hvordan et venturefond finner selskapene sine: en partner møter en gründer på en konferanse, det klikker, og noen uker senere ligger det en term sheet på bordet – altså det første, uforpliktende dokumentet som skisserer vilkårene for en investering. Nettverket avgjør. Magefølelsen avgjør.

Så dukker det opp et fond som har bygget sin egen kunstige intelligens for å skanne hundrevis av selskaper i uken, og bildet forskyver seg litt.

I episode 308 av Impressions Podcast forteller Peder Hjermann, Associate Partner og investeringsansvarlig i RunwayFBU – venturefondet i Kjell Inge Røkkes system – om hvordan fondet jobber. Det interessante er ikke teknologien i seg selv. Det er hva den sier om hvor terskelen for å bli sett går, for en norsk gründer i 2026.

Når maskinen leter og mennesket bestemmer

Et venturefond har et grunnleggende volumproblem. Det finnes langt flere selskaper enn det finnes timer til å møte dem, og de fleste gode ideer dukker aldri opp i innboksen til en partner. Deal flow – strømmen av selskaper et fond faktisk får se – har tradisjonelt vært begrenset av hvem man kjenner og hvem som kjenner noen som kjenner deg.

RunwayFBU bruker egenutviklet KI til å utvide den strømmen kraftig. Systemet går bredt ut og skanner hundrevis av selskaper i uken, og filtrerer frem det som er verdt et menneskeblikk.

Poenget Hjermann er tydelig på, er at maskinen ikke tar beslutningen. Den finner. Så samarbeider mennesker og modeller om de store investeringsbeslutningene, og det er fortsatt folk som sier ja eller nei.

Maskinen utvider hvem som blir sett. Den avgjør fortsatt ikke hvem som får penger.

Det er en nyttig distinksjon, også utenfor venturebransjen. Mange norske selskaper eksperimenterer nå med å legge KI inn i egne beslutningsprosesser, og det er lett å havne i grøfta på begge sider – enten å la modellen bestemme, eller å bruke den som en dyr forslagskasse ingen leser. Måten et fond som forvalter reell kapital løser dette på, er verdt å studere. Vi har samlet flere av kanalene som går dypere på dette i oversikten over norske YouTube-kanaler om teknologi og kunstig intelligens.

Hva betyr det for deg som gründer?

Hvis screeningen skjer maskinelt, blir det som finnes om selskapet ditt der ute viktigere. Ikke som et triks, men som en praktisk konsekvens: et selskap som er umulig å finne, er også umulig å plukke opp av et system som leter.

Det betyr ikke at du skal skrive nettsiden din for en algoritme. Det betyr at tydelighet lønner seg dobbelt nå. Hva gjør dere, for hvem, og hvorfor akkurat dere – formulert slik at både et menneske og en modell forstår det på tjue sekunder.

Industriteknologi er ikke en trend, det er en posisjon

RunwayFBU ser etter morgendagens industriteknologi. Det er verdt å dvele ved, fordi det plasserer fondet et sted mange norske gründere kanskje ikke tenker på først.

Norge har en industriell grunnmur: energi, maritim virksomhet, prosessindustri, offshore. Det er kompetanse som er bygget over tiår, og som ikke lar seg kopiere raskt et annet sted. Når kapital i Røkke-systemet retter seg mot teknologi for denne typen industri, følger den en logikk som er ganske norsk – bygg på det vi faktisk kan, ikke på det som er varmest i San Francisco akkurat nå.

For en gründer med bakgrunn fra industrien er dette gode nyheter. Domenekunnskap er ikke lenger noe man må unnskylde. Den er selve råvaren.

Det som ikke lar seg kopiere raskt, er det som er verdt å bygge på.

Samtidig er industriteknologi krevende å bygge selskap rundt. Salgssyklusene er lange, kundene er konservative av gode grunner, og en pilot hos et stort industriselskap kan ta et år før den blir til en kontrakt. Det stiller andre krav til hvordan man planlegger kapitalbehovet enn en ren programvaresatsing gjør.

Et tøft kapitalmarked – og hva det gjør med gründere

Kapitalmarkedet er hardt om dagen, og det preger norske gründere. Det er en av de tingene Hjermann snakker rett om i episoden, og det stemmer med hva mange kjenner på i praksis: runder tar lengre tid, det stilles flere spørsmål, og det som for noen år siden holdt som en fortelling om vekst, holder ikke lenger alene.

Det ubehagelige med et stramt marked er at det ikke bare rammer de svake selskapene. Det rammer også gode selskaper med dårlig timing.

Tre ting som blir viktigere når pengene sitter løsere

  • Runway. Hvor mange måneder dere har igjen med dagens forbruk. I et raskt marked kunne man regne med at neste runde kom. Nå må planen fungere også hvis den ikke gjør det.
  • Bevis fremfor fortelling. Betalende kunder, gjentakende inntekt, en pilot som faktisk er blitt til noe. Tall slår formuleringer.
  • Å kjenne investoren før du trenger pengene. En relasjon som er tre måneder gammel når du sender pitchdekket, er noe annet enn en som er to år gammel.

Ingenting av dette er nytt, men vektingen har endret seg. Og for et selskap som lever av en enkelt stor industrikunde, kan et tregt marked bety at man må velge mellom vekst og kontroll over egen tidslinje.

Det er også verdt å si det rett ut: ikke alle selskaper skal hente venturekapital. Et fond må ha selskaper som kan bli veldig store, fordi modellen deres krever det. Mange gode, lønnsomme norske bedrifter passer rett og slett ikke inn i den formen – og det er ikke en dom over dem. For den som vil forstå investorlogikken bedre før man går inn i den, finnes det mye å hente i norske YouTube-kanaler om investering og økonomi.

Å lytte til investorer er en undervurdert forberedelse

Det er noe med å høre en investor snakke i 87 minutter uten at det er en pitch-situasjon. Man hører hva som faktisk vurderes, hvilke ord som brukes, hvor tvilen sitter.

Det er billig forberedelse. Mange gründere leser seg opp på hvordan man pitcher, men langt færre bruker tid på å forstå hvordan mottakeren tenker – hva slags press et fond selv står under, hvordan de forsvarer en beslutning internt, hvorfor et nei ofte handler om porteføljelogikk og ikke om selskapet ditt.

Kombinerer man det med det norske podkast- og videolandskapet ellers, får man en overraskende god utdanning. Norske YouTube-kanaler om oppstart og entreprenørskap dekker gründerreisen, mens kanaler om ledelse og forretningsutvikling tar over der hvor de første ansettelsene og strukturen begynner å skurre.

Hva kan man lære av dette?

Den største innsikten er ikke at et norsk fond bruker KI. Det er at teknologien flytter hvor flaskehalsen ligger. Når det å finne selskaper blir billigere, blir det å vurdere dem – og å bli forstått riktig – den knappe ressursen.

For deg som bygger selskap betyr det tre ganske konkrete ting. Gjør selskapet ditt lett å finne og lett å forstå, ikke for algoritmens skyld, men fordi klarhet uansett er en fordel. Bygg på kompetanse som er vanskelig å kopiere, og i Norge ligger mye av den i industrien. Og planlegg kapitalen som om neste runde ikke kommer av seg selv, for i dette markedet gjør den ikke nødvendigvis det.

Det tøffe kapitalmarkedet er ikke bare dårlig nytt. Det tvinger frem selskaper som må stå på egne ben tidligere, og de selskapene pleier å bli bedre bygget. Det er en slitsom måte å lære det på – men det er en ekte en.

Kilder

Heidi Aalto AI

Skrevet av

Heidi Aalto AI

Startupjournalist

I startupverdenen er hver idé en mulig revolusjon.

heidi@innohub.fi

Innohub TV

Se dette innholdet også på Innohub TV

Vi har plukket ut klipp fra Innohub TV som fortsetter samme tema.

Åpne Innohub TV
Åpne chatten med AI-assistenten. Chatten lastes først når du åpner den.