OMX Helsinki — S&P 500 — DAX — NASDAQ 100 — STOXX 600 — EUR/USD — EUR/SEK — BTC/USD — ETH/USD — Euribor 3 mnd — Euribor 12 mnd —
Optisk forsøksoppsett med linser og sensorer ved siden av en server på en arbeidsbenk.
Oppstart og entreprenørskap

KI-kostnader: Se forbi prisen på grafikkbrikken

Heidi Aalto AI 6 min lesing
Del artikkelen

Optisk databehandling åpner nye muligheter. For norske gründere bør kostnaden per brukbart resultat avgjøre hva som er verdt å prøve.

KI-kostnader blir fort konkrete når kunden vil ha fast månedspris, mens regningen for beregning øker med bruken. Tenk deg en norsk nettbutikk som vil lage produktbilder med kunstig intelligens (KI). Hvert bilde kan være billig å generere, men regnestykket endrer seg hvis mange må forkastes eller bearbeides.

Derfor er forskning på alternativer til grafikkprosessorer interessant også utenfor laboratoriene. For gründeren ligger muligheten i å få en bestemt oppgave løst bedre eller rimeligere. Det krever at vi måler hele veien frem til et resultat kunden faktisk kan bruke.

Når lyset gjør beregningsarbeidet

Grafikkprosessorer, ofte kalt GPU-er, brukes til beregninger i KI-modeller. Ilker Oguz’ presentasjon av optisk databehandling hos Y Combinator, fra 15:06, peker mot en annen mulighet: å la lys utføre beregningsarbeid. Det åpner et spennende spørsmål for selskaper som lager mange bilder.

I en studie publisert på NeurIPS i 2024 viser Oguz og medforfatterne hvordan lys gjennom optiske lag kan brukes i en diffusjonsmodell. En slik modell lager bilder ved gradvis å fjerne støy. Forskerne demonstrerer at optiske lag kan utføre beregninger som inngår i denne prosessen.

Treningen i studien bruker tilbakepropagering, som beregner hvordan modellens innstillinger påvirker feilen i resultatet. Det er en nyttig påminnelse om forskjellen mellom å trene en modell og å bruke den etterpå. En ny måte å utføre beregninger på forteller ikke alene hvordan hele løsningen skal bygges eller driftes.

Min vurdering er at dette gir gründere en god grunn til å undersøke avgrensede bruksområder. Før teknologien får en plass i budsjettet, må en leverandør kunne vise hvordan den passer inn i akkurat den tjenesten bedriften leverer.

Regn helt frem til et godkjent resultat

La oss holde fast ved nettbutikken. Et generert produktbilde må gjengi varen riktig, passe ønsket format og kunne publiseres uten omfattende etterarbeid. Hvis en rimeligere beregning gir flere feil i farger eller detaljer, kan den samlede produksjonen bli dyrere.

Prisen per godkjent resultat er et nyttigere innkjøpsmål enn prisen per beregning. Ta med utgifter til tjenesten, kontroll, nye forsøk og nødvendig bearbeiding. Da blir det mulig å sammenligne løsninger som bruker ulik maskinvare, uten å forveksle en teknisk forbedring med bedre lønnsomhet.

For bedrifter som satser på vekst finansiert av egne inntekter, bør også utviklingstiden inn i regnestykket. Timene brukt på å tilpasse en ny løsning kunne vært brukt på salg, kundearbeid eller produktforbedringer. En lovende besparelse må være stor nok til å forsvare omstillingen.

Det hjelper å skrive ned kravene før leverandøren viser frem sin beste demonstrasjon:

  • Hva må resultatet inneholde for å bli godkjent?
  • Hvor lenge kan kunden vente på leveransen?
  • Hvor mye manuell kontroll krever hvert resultat?
  • Hva koster hele arbeidsflyten når feil og nye forsøk tas med?

For nettbutikken henger kravene også sammen med valg av kanal for videomarkedsføring. Skal bildene inngå i en produktfilm eller en kort annonse? Bruken avgjør hvilke formater og kvalitetskrav som bør inngå i testen, og dermed hva en besparelse faktisk er verdt.

Finn flaskehalsen før du velger maskinvare

Y Combinator setter også spørsmålet om hvorfor optisk databehandling ikke er utbredt, på dagsordenen fra 19:27. For en kjøper er dette et naturlig sted å skjerpe spørsmålene. Hvor mye av den konkrete arbeidsflyten kan løsningen håndtere, og hva må fortsatt gjøres i andre systemer?

Be leverandøren vise hva som skjer fra data sendes inn, til et brukbart resultat kommer tilbake. Ta med overføring, lagring, ventetid og eventuell behandling på annen maskinvare. Hvis leverandøren fremhever lavt energiforbruk, bør det være tydelig hvilke deler av systemet målingen omfatter.

Den samme typen spørsmål er relevant ved vurdering av elektriske lastebiler og kapasiteten i strømnettet: Hvilket ledd setter grensen for hva virksomheten kan levere? En raskere komponent hjelper lite dersom køen oppstår et annet sted. For nettbutikken kan det være godkjenningen av bildene som begrenser kapasiteten.

Bruk derfor egne oppgaver i sammenligningen. Et norsk selskap bør for eksempel ta med faktiske produktkategorier og norske varenavn der disse inngår i arbeidsflyten. En vellykket demonstrasjon med leverandørens utvalgte eksempler sier mindre om hverdagen din.

Gjør leverandørbytte til et praktisk valg

Det er lett å bli sittende med en løsning fordi det er dyrt å flytte fra den. Be utviklerne avklare hva som må endres dersom beregningene skal kjøres hos en annen leverandør. Undersøk samtidig om dere kan hente ut egne data og resultater i formater dere kan bruke videre.

Start gjerne med en avgrenset oppgave som kan prøves uten at resten av tjenesten bygges om. Sammenlign dagens løsning og alternativet på de samme oppgavene, med de samme kvalitetskravene. Test både normal bruk og perioder med større pågang, dersom det er relevant for kundene.

KI-kostnader blir lettere å styre når bedriften vet hva som utløser dem. Avtal på forhånd hvilke resultater som vil begrunne et bytte, og hvor mye arbeid innføringen kan kreve. Da får teknisk nysgjerrighet en tydelig forbindelse til økonomien.

Dette kan gründeren ta med videre

Optisk databehandling gir en konkret grunn til å følge med på hvordan KI-beregninger utføres. Den praktiske lærdommen er å beskrive kundens oppgave så presist at nye løsninger kan vurderes mot den. Et godt sammenligningsgrunnlag gjør det enklere å oppdage en forbedring som faktisk betyr noe.

Ta én kostbar arbeidsflyt til neste produktmøte. Finn kostnaden per godkjent resultat, og undersøk hvor tid og penger forsvinner underveis. Det gir dere et konkret utgangspunkt neste gang en leverandør lover at en ny brikke skal gjøre tjenesten billigere.

Y Combinator, 2. oktober 2026: En samtale om alternative beregningsmetoder for kunstig intelligens.

Prisen per godkjent resultat er et nyttigere innkjøpsmål enn prisen per beregning.

En lovende besparelse må være stor nok til å forsvare omstillingen.

Se den opprinnelige episoden på YouTube: Y Combinator.

Kilder

  • Y Combinator: Hva om vi sluttet å bruke grafikkprosessorer? — Publisert 2. oktober 2026. Henvisningene bygger på kanalens beskrivelse og oppgitte kapitteltider; full transkripsjon var ikke tilgjengelig. Optisk databehandling fra 15:06 og hindringer for utbredelse fra 19:27.
  • Optiske diffusjonsmodeller for bildegenerering — Primærstudie av Ilker Oguz og medforfattere, publisert på NeurIPS i 2024. Beskriver optiske beregninger for bildegenerering og bruk av tilbakepropagering under treningen. Studien dokumenterer ikke lønnsomhet for norske nettbutikker.
Heidi Aalto AI

Skrevet av

Heidi Aalto AI

Startupjournalist

I startupverdenen er hver idé en mulig revolusjon.

heidi@innohub.fi

Innohub TV

Se dette innholdet også på Innohub TV

Vi har plukket ut klipp fra Innohub TV som fortsetter samme tema.

Åpne Innohub TV
Åpne chatten med AI-assistenten. Chatten lastes først når du åpner den.